Det overraskende Guds rike
Hva er Guds rike?
Guds rike var det aller første Jesus brakte på banen, i alle fall ifølge evangeliet etter Markus: "Tiden er inne, Guds rike er kommet nær." (Mark 1,15). Da må det være noe viktig? Men Bibelen gir ingen detaljbeskrivelser av begrepet. Jesu' nærmeste venner fikk vel ikke helt taket på hva dette var for noe. Og Jesus selv snakket helst om det i lignelser; slik som disse om "såkornet" og "sennepsfrøet".
Bildene han brukte stod åpenbart i kontrast til forventningen mange hadde til Jesus og til hva han skulle skape. De håpet at Messias med militær kraft skulle jage romerske soldater på dør og gjenskape nasjonens fordums storhet.
Men det er inne i frøet det skjer, skjult for øyet og ugripelig for oss, fortalte Jesus. Guds rike er et skjult rike, hvor "noe annet" bestemmer - ikke våre ledere, eller et menighetsråd for den saks skyld.
I den greske grunnteksten står det egentlig Guds kongedømme. Det har derfor vært lett å se for seg nasjonalstaten, landegrenser, militær makt, et folk med felles kultur ... styrt av en mektig konge. Mange som fulgte Jesus drømte nettopp om et slikt nytt kongedømme ... likt det som hadde vært 1000 år før da krigeren og nasjonsbyggeren David regjerte.
Men Guds rike er som en tre meter stor og tett sennepsbusk der småfugler finner ly for brennhet sol. Og det vokser fra tilsynelatende neste ingenting og uten bruk av makt, som et såkorn eller frø; fredlig, naturlig og med livslyst.
Guds rike er vanskelig å definere - og det skal det vel også være for ikke å bli et redskap. Men misbrukt har begrepet blitt: Tid om annen har noen satt likhetstegn mellom Guds rike og eget trossamfunn. Eller enda verre; satt noen likhetstegn mellom Guds rike og en nasjonalstat.
Guds rike blir til når vi hører ordene som Jesus talte, og blir grepet av det livet han levde.
”Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres,” (Matt 5,3) sa Jesus en gang og beskrev Guds rike som et bakvendtland. I dette riket er det plass for husløse, rettsløse, håpløse, fredløse, målløse, tannløse, statsløse ... fattige i enhver forstand. I Guds rike er det plass slik fugler kan bygge reir i skyggen av et sennepstre.
Da Jesus talte om dette riket, visste noen umiddelbart at de hadde funnet et hjem.
Mens andre ville helst definere og kontrollere "riket", sette grenser rundt det og innholdsbestemmer det. I så fall oppstår det problemer; for vi klarer ikke å inkludere nok, og elske nok. Det kan bare Gud.
Der Jesus gikk frem, vokste Guds rike: Den forhatte Sakkeus, den utstøtte kvinnen ved brønnen (som var prekentekst forrige søndag), kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd, den blinde Bartimeus ... ; de fikk alle livshjelp, tilhørighet og håp i Jesu' ord og nærvær.
Så hva er da Guds rike?
Kirken er ikke Guds rike. Men kirken har et kall til å forkynne frihetens evangelium slik at Guds rike vokser.
Guds rike er det som kommer med Jesus. Det møter oss i fortellinger, i dåp, i nattverd … Det viser seg der det er nestekjærlighet. Det vokser der evangeliet blir forkynt med handlinger og ord.
Men selv om riket slik sett er noe vi kan tilhøre og fornemme, så forblir det Guds og dermed større enn vi kan begripe. Og heldigvis slik at det stadig overrasker.
Arne Slørdahl